Taksidermi slik vi kjenner den i dag er over 400 år gammel. Den kan spores tilbake til det første forsøket på å konservere fugl i Nederland.

Etter det rapporten forteller var det en rik hollender som eide et voliere med eksotiske fugler. Disse fuglene ble transportert fra østindiene til Nederland. På grunn av mangelfullt stell fra oppasser døde alle fuglene av oksygenmangel. Eieren ønsket da å bevare skinnene og fjærdrakten og dermed begynte prosessen med flåing og konservering med forskjellige typer krydder fra India.

Hudene ble så stivet opp med ståltråd og uten tvil fylt med bomull og tøystoffer for så å bli plassert i en noenlunde naturlig positur.
Den eneste skrevne rapporten om praksisen rundt utstopping gjaldt spesimentene som prydet rommene til astrologer og apotekforretninger. Dette var i middelalderen og jakttrofeer, slik som hodemontasjer av storvilt, utsmykket hallene til herskerne i denne tiden.
En av de første publiserte arbeidene om taksidermi ble publisert av det Kongelige Akademi i Wien i 1687. Dette var en avhandling om dissekering av fugler og pattedyr.

I dette arbeidet refereres det til det eldste utstoppede dyret - et neshorn som stod i det Kongelige Zoologiske Museum i Firenze, Italia. En kan bare anta hva slags metoder de har brukt for å preservere skinnet og montasjen. Mest sannsynlig har de brukt det ekte hodet og skjelettet og satt opp treverk som armatur.
Taksidermi - side 3